OPPGAVE >> 1. Les «Det grunnleggende i etikk».

DET GRUNNLEGGENDE I ETIKK

Opp gjennom tidene har mennesket strevd med emnene rett og galt og etikk og justis.

Ordboken definerer etikk som «studiet av moralens allmenne natur og av de spesifikke moralvalgene den enkelte må ta i sitt forhold til andre».

Den samme ordboken definerer justis som «samsvar med det som er moralsk riktig, eller med fornuft, sannhet eller fakta», eller «forvaltningen av lover».

Som du kan se, har disse uttrykkene blitt blandet sammen.

Alle filosofier har fra uminnelige tider beskjeftiget seg med disse temaene. Og de løste dem aldri.

At de har blitt løst i Dianetikk og Scientologi, er et gjennombrudd av dimensjoner. Løsningen lå først i å skille dem fra hverandre. Derfra kunne man fortsette fremover til en teknologi som virker for hver av dem.

Etikk består ganske enkelt av handlingene et individ foretar overfor seg selv. Det er en personlig ting. Når man er etisk eller «har etikken sin inne», er det gjennom ens egen determinisme og gjøres av en selv.

Justis er handlingene gruppen foretar overfor personen når vedkommende selv unnlater å foreta disse handlingene.

Historie

Disse emnene er faktisk grunnlaget for all filosofi. Men i ethvert studium av filosofiens historie er det tydelig at de i lang tid har voldt filosofene hodebry.

De tidlige greske tilhengere av Pythagoras (gresk filosof i det 6. århundre f.Kr.) forsøkte å anvende sine matematiske teorier på emnet menneskelig atferd og etikk. Noen tid senere taklet Sokrates (gresk filosof og lærer, 470?–399 f.Kr.) dette emnet. Han demonstrerte at alle de som hevdet at de viste folk hvordan de skulle leve, ikke var i stand til å forsvare synspunktene sine, eller til og med definere uttrykkene de brukte. Han hevdet at vi må vite hva mot og justis, lov og regjering er før vi kan bli modige eller gode borgere, eller rettferdige og gode herskere. Dette var bra, men så nektet han å gi definisjoner. Han sa at all synd var uvitenhet, men han tok ikke de nødvendige skrittene for å befri Mennesket fra dets uvitenhet.

Sokrates’ elev, Plato (gresk filosof, 427?–347 f.Kr.), holdt fast ved sin mesters teorier, men insisterte på at disse definisjonene bare kunne defineres ut fra ren fornuft. Dette betydde at man måtte isolere seg fra livet i et eller annet elfenbenstårn og finne ut av alt sammen – ikke særlig nyttig for mannen i gata.

Aristoteles (gresk filosof, 384–322 f.Kr.) engasjerte seg også i etikk. Han forklarte uetisk atferd med å si at Menneskets rasjonalitet ble tilsidesatt av dets begjær.

Denne kjeden fortsatte opp gjennom tidene. Filosof etter filosof forsøkte å løse emnene etikk og justis.

Dessverre har det frem til nå ikke eksistert noen fungerende løsning, noe samfunnets synkende etikknivå vitner om.

Som du ser er det ikke noe lite gjennombrudd som er blitt gjort innenfor dette emnet. Vi har definert uttrykkene, noe Sokrates unnlot å gjøre, og vi har en teknologi som virker, som enhver kan bruke til å hjelpe seg selv ut av gjørma. Naturlovene bak dette emnet er blitt funnet og gjort tilgjengelige til bruk for alle.

Etikk

Etikk er så naturlig for individet at det alltid vil søke å overvinne sin egen mangel på etikk når den går av sporet.

Han vet at han har et punkt hvor han er blind når det gjelder etikk i samme øyeblikk som han utvikler det. I det øyeblikket begynner han å prøve å sette inn etikk på seg selv, og i den grad han kan se for seg langsiktige overlevelsesbegreper, kan han lykkes – selv om han mangler den faktiske Etikkteknologien.

Imidlertid blir banken altfor ofte utløst av en situasjon hvor etikken er ute, og hvis personen ikke har en teknologi som kan håndtere det analytisk, er hans «håndtering» å finne på motivatorer. Med andre ord, han kan lett tro eller late som om noe ble gjort mot ham, og at det var dette som fikk ham til å gjøre eller rettferdiggjorde hans uetiske handling. Fra dette punktet begynner det å gå nedover med ham.

Og når han først er på vei nedover uten den grunnleggende Etikkteknologien, har han ingen måte å klatre opp igjen på – han bare får seg selv til å bryte sammen direkte og med overlegg. Og selv om han har en stor mengde kompleksiteter i livet sitt, og han har andre mennesker som forsøker å ta knekken på ham, begynner alt sammen med hans egen mangel på kunnskap om Etikkteknologien.

Dette er grunnleggende sett et av de viktigste redskapene han bruker til å grave seg selv ut med.

Menneskets grunnleggende natur

Uansett hvor kriminelt et individ er, vil vedkommende på en eller annen måte forsøke å få etikk inn på seg selv.

Dette forklarer hvorfor Hitler oppfordret verden til å ødelegge Tyskland. Han hadde vunnet hele krigen før september 1939, før han erklærte krig. De allierte gav ham alt han ønsket; han hadde en av de beste etterretningsorganisasjonene som noen gang har eksistert; han hadde Tyskland på god vei til å få tilbake koloniene sine, og idioten erklærte krig! Og han fikk bare seg selv og Tyskland til å bryte fullstendig sammen. Hans blendende dyktighet gikk i vill fart i én retning, og hans naturlige sans for etikk førte til at han fikk seg selv til å bryte sammen i vill fart i den andre retningen.

Personen som ikke har noen som helst Etikkteknologi, er ikke i stand til å sette etikk inn på seg selv og avholde seg fra motoverlevelseshandlinger, så han får seg selv til å bryte sammen. Og personen vil ikke våkne til liv med mindre han får fatt i den grunnleggende teknologien om Etikk og bruker den på seg selv og andre. Han kan finne det litt ubehagelig til å begynne med, men hvis du er i ferd med å dø av malaria, klager du vanligvis ikke over smaken av kinin. Kanskje liker du den ikke, men du drikker den helt sikkert.

Justis

Når personen unnlater å sette inn sin egen etikk, går gruppen til handling overfor ham. Dette kalles justis.

Jeg har funnet ut at Mennesket ikke kan betros justis. Sannheten er at Mennesket egentlig ikke kan betros «avstraffelse». Med den søker det i virkeligheten ikke disiplin, det forvolder urettferdighet. Det dramatiserer sin manglende evne til å få inn sin egen etikk ved å prøve å få andre til å få inn etikken sin.

Mange regjeringer er så nærtagende når det gjelder deres guddommelige retthet i rettslige anliggender, at du knapt kan åpne munnen før de bryter ut i ukontrollert vold. Å havne i politiets hender er en katastrofe i seg selv mange steder, selv når man bare er saksøkeren, for ikke å snakke om når man er den saksøkte. Derfor er den sosiale uroen maksimal i slike områder.

Når Etikkteknologien ikke er kjent, blir justis et endelig mål i seg selv. Og dette utarter bare til sadisme. Fordi regjeringer ikke forstår etikk, har de «etikk-komiteer», men disse er alle formulert innenfor rammene av justis. De overtrer til og med opprinnelsen til ordet etikk. De omskriver ustanselig justis til etikk med medisinske etikk-komiteer, psykologiske etikk-komiteer, kongresskomiteer osv. Disse er alle basert på justis, fordi de vet ikke egentlig hva etikk er. De kaller det etikk, men de iverksetter justishandlinger, og de straffer folk og gjør det vanskeligere for dem å få inn deres egen etikk.

Korrekt justis er forventet og har en definitiv anvendelse. Når det ikke finnes en tilstand av disiplin, bryter hele gruppen sammen. Man har stadig lagt merke til at en gruppes fiasko begynte med en mangel på eller et tap av disiplin. Uten den dør gruppen og dens medlemmer. Men du må forstå etikk og justis.

Enkeltmennesket kan betros etikk, og når det er opplært til å sette inn sin egen etikk, blir ikke justis lenger det altoverskyggende emnet det blir hevdet å være.

Gjennombrudd

Gjennombruddet i Scientologi er at vi har den grunnleggende Etikkteknologien. For første gang kan Mennesket lære hvordan det skal sette inn etikken sin, og klatre opp igjen av sjakten.

Dette er en splitter ny oppdagelse. Før Scientologi hadde den ikke sett dagens lys noe sted. Den markerer et vendepunkt i filosofiens historie. Individet kan lære denne teknologien, lære å anvende den på livet sitt, og kan deretter sette inn sin egen etikk, forandre tilstander og begynne å bevege seg oppover i retning av overlevelse for egen maskin.

Jeg håper at du for din egen skyld vil lære å bruke denne teknologien svært godt, for de rundt deg og for denne kulturens fremtid som en helhet.

tiltakene en person retter mot seg selv for å korrigere en atferd eller en situasjon han er involvert i, og som er i strid med sin gruppes idealer og beste interesser. Den er en personlig ting. Når man er etisk eller «har etikken sin inne», er det ifølge ens egen determinisme og gjøres av en selv.

den handlingen som foretas på et individ av gruppen når han unnlater å benytte passende etikk-tiltak på seg selv.

(582–500 f.Kr.) gresk filosof og matematiker som grunnla en skole i Sør-Italia, og som la vekt på studiet av musikalsk harmoni og geometri, og er betraktet som den første sanne matematikeren.

(470?–399 f.Kr.) gresk filosof og lærer som mente at godhet var basert på viten, og at ondskap var basert på uvitenhet. Han oppfordret sine greske medborgere til å anse sin sjels karakter og sin søken etter viten om moralske ideer som rettferdighet som det viktigste i livet.

(ca. 427–347 f.Kr.) Gresk filosof og lærer, født i Athen. I 387 f.Kr. grunnla han en filosofisk skole kjent som Akademiet, som ble det første kjente universitetet i historien.

(384–322 f.Kr.) gresk filosof, pedagog og vitenskapsmann. Arbeidene hans omfattet alle grenene av menneskelig viten som var kjent på den tiden, inkludert logikk, etikk, naturvitenskap og politikk.

reaktivt sinn, den delen av personens sinn som fungerer på et komplett stimulus-respons-grunnlag (når det gis en bestemt stimulus, gis det en bestemt respons), og som ikke er under personens bevisste kontroll, og det utøver kraft og makt over, og kan styre hans bevissthet, formål, tanker, kropp og handlinger. (En bank er en lagring av informasjon, slik som i tidlige datamaskiner der dataene ble lagret i en gruppe eller serie kort som ble kalt en bank.)

Med ute-etikk mener vi en handling eller situasjon som et individ er involvert i, eller noe individet gjør, som strider imot idealene, de beste interessene og overlevelsen til dynamikkene hans.

Adolf Hitler (1889–1945), tysk politisk leder fra det tjuende århundret som drømte om å skape et herrefolk som skulle herske i tusen år som det tredje tyske riket. Han tok makten i Tyskland som diktator i 1933, og startet andre verdenskrig (1939–1945), hvor han la en stor del av Europa under sitt herredømme og myrdet millioner av jøder og andre som ble betraktet som «mindreverdige». Han begikk selvmord i 1945 da Tysklands nederlag var umiddelbart forestående.

en gruppe på 26 nasjoner, inkludert Storbritannia, USA og Sovjetunionen, som kjempet imot aksemaktene – landene som omfattet Tyskland, Italia og Japan, og som kjempet sammen under andre verdenskrig.

handling som går imot og er i opposisjon til overlevelse.

et legemiddel med bitter smak som brukes til behandling av visse former for malaria (en smittsom sykdom som kan føre til døden hvis den ikke behandles).

volder (skade); forårsaker; påfører.

en henvisning til kongenes guddommelige rett, den troen at konger og dronninger hadde en gudegitt rett til å regjere, at de ikke kunne gjøre noe galt og kun kunne stå til ansvar overfor Gud for handlingene sine, og ikke for folket de regjerte. Brukt i overført betydning.

en som går til sak mot en annen person (den saksøkte) i en rettssal for å få kompensasjon for en urett han har lidd.

en type oppførsel der man finner glede i å skade andre og få dem til å lide fysisk eller mentalt.

å bryte sammen betyr et mentalt og/eller fysisk kollaps i en slik grad at individet ikke kan fungere på en forårsakende måte. Personen er helt effekt.