Med all sin engstelse er Mennesket tilbøyelig til å starte
Alt man behøver gjøre, er å utpeke «folk som går med svarte luer» som skurkene, og man kan begynne å slakte folk med svarte luer.
Dette karaktertrekket gjør det svært lett for den antisosiale personligheten å skape kaotiske eller farlige omgivelser.
Mennesket er ikke naturlig tappert eller rolig i sin menneskelige tilstand. Og det er ikke nødvendigvis skurkaktig.
Selv den Antisosiale Personligheten er på sin forkvaklede måte svært sikker på at han handler til det beste, og ser vanligvis på seg selv som den eneste gode personen som finnes, som gjør alt til alles beste. Den eneste svakheten i tankegangen hans er at hvis man dreper alle andre, er det ingen igjen å beskytte mot de innbilte ondene. Hans oppførsel i omgivelsene sine og overfor sine medmennesker er den eneste måten å oppdage både den Antisosiale og den Sosiale Personligheten på. Motivene deres angående dem selv ligner hverandre – selvoppholdelse og overlevelse. De prøver simpelthen bare å oppnå dette på forskjellige måter.
Siden Mennesket fra naturens side verken er rolig eller tappert, er enhver derfor tilbøyelig til i en viss grad å være på vakt mot farlige personer, og slik kan heksejakter begynne.
Derfor er det enda viktigere å identifisere den sosiale personligheten enn den antisosiale personligheten. Man unngår da å «skyte» den uskyldige på grunn av rene fordommer eller ren motvilje, eller på grunn av en eller annen kortvarig dårlig oppførsel.
Den sosiale personligheten kan lettest defineres ved å sammenligne den med motsetningen, den antisosiale personligheten.
Denne differensieringen er lett å gjøre, og det bør aldri settes sammen noen test som bare isolerer den antisosiale. På den samme testen må de høyere så vel som de lavere områdene av Menneskets handlinger komme frem.
En test som bare avdekker antisosiale personligheter uten også å kunne identifisere den sosiale personligheten, ville i seg selv være en undertrykkende test. Det ville være som å svare «Ja» eller «Nei» på spørsmålet: «Slår du fortsatt din kone?» Enhver som svarte, kunne bli funnet skyldig. Selv om dette kunne ha vært en passende mekanisme på
Siden samfunnet holdes i gang, blomstrer og lever utelukkende gjennom anstrengelsene til Sosiale Personligheter, må man vite hvem de er, siden de, ikke de Antisosiale, er de verdifulle menneskene. Det er disse menneskene som må ha rettigheter og frihet. Oppmerksomhet vies den antisosiale bare for å beskytte og hjelpe de sosiale personlighetene i samfunnet.
Alle flertallsstyrer, siviliserende intensjoner og til og med menneskeheten vil mislykkes hvis man ikke kan gjenkjenne og stoppe de antisosiale personlighetene, og hjelpe og fremme de sosiale personlighetene i samfunnet. For selve ordet «samfunn» innebærer sosial oppførsel, og uten det er det ikke noe samfunn i det hele tatt, bare et barbari der alle mennesker, gode eller onde, er i fare.
Svakheten ved å vise hvordan de skadelige menneskene kan gjenkjennes, er at disse så bruker karaktertrekkene på anstendige mennesker for å få dem forfulgt og utryddet.
Regjeringsmakt er bare farlig når den kan bli brukt av og for antisosiale personligheter. Sluttresultatet er utryddelsen av alle sosiale personligheter og Egypts,
I karaktertrekkene til den antisosiale personligheten vil du legge merke til at intelligens ikke er en ledetråd til den antisosiale. De er smarte eller dumme eller gjennomsnittlige. Dermed kan de som er ekstremt intelligente, oppnå betydelige posisjoner, til og med som statsledere.
Betydning og evne eller et ønske om å heve seg over andre, er på samme måte ikke en pekepinn om den antisosiale personen. Når de blir betydningsfulle eller kommer seg opp, er de imidlertid ganske synlige på grunn av de vidtrekkende konsekvensene av handlingene deres. Men de kan like gjerne være ubetydelige mennesker eller ha svært beskjedne stillinger og ikke ønske seg noe bedre.
Derfor er det utelukkende de tolv gitte karaktertrekkene som identifiserer den antisosiale personligheten. Og disse samme tolv med motsatt fortegn er de eneste kriteriene for den Sosiale Personligheten, hvis man ønsker å være sannferdig med hensyn til dem.
Man kan ikke identifisere eller stemple noen som en Antisosial Personlighet oppriktig og nøyaktig, hvis man ikke også, i den samme undersøkelsen av personen, gransker den positive siden av livet hans.
Alle personer som utsettes for press, kan reagere med kortvarige glimt av antisosial oppførsel. Dette gjør dem ikke til antisosiale personligheter.
Den virkelig antisosiale personen har et flertall av de antisosiale karaktertrekkene.
Den sosiale personligheten har et flertall av de sosiale karaktertrekkene.
Derfor må man veie det gode opp mot det onde før man virkelig kan utpeke den antisosiale eller den sosiale.
Når man gransker slike saker, er det best med svært omfattende vitnemål og beviser. Ett eller to isolerte tilfeller avgjør ikke noe som helst. Man bør gjennomsøke alle de tolv sosiale og alle de tolv antisosiale karaktertrekkene og bestemme seg på grunnlag av faktiske bevis, ikke meninger.
De tolv viktigste karaktertrekkene til den sosiale personligheten er som følger:
1. Den sosiale personligheten er spesifikk når han forteller om ting. «Ole Nilsen sa ...» «Avisen Dagens Tidende rapporterte ...», og oppgir kilder til data hvor det er viktig eller mulig.
Han kan bruke de generelle vendingene «de» eller «folk», men sjelden i forbindelse med å tillegge noen uttalelser eller meninger av en alarmerende natur.
2. Den sosiale personligheten er ivrig etter å viderebringe gode nyheter og motvillig når det gjelder å viderebringe dårlige.
Han vil kanskje ikke engang bry seg med å viderebringe kritikk når det ikke betyr noe.
Han er mer interessert i å få en annen til å føle seg likt eller ønsket enn mislikt av andre, og har heller en tendens til å begå feil i retning av beroligelse snarere enn i retning av kritikk.
3. En sosial personlighet videregir kommunikasjon uten å endre den stort, og hvis noe utelates, har han en tendens til å utelate skadelige ting.
Han liker ikke å såre folks følelser. Av og til feiler han ved å holde tilbake dårlige nyheter eller ordrer som virker kritiske eller strenge.
4. Behandling og forbedringsforsøk virker svært bra på den sosiale personligheten.
Selv om antisosiale personer noen ganger lover å forbedre seg, gjør de det ikke. Bare den sosiale personligheten kan lett forandre eller forbedre seg.
Det er ofte nok å påpeke uønsket oppførsel for en sosial personlighet til fullstendig å endre den til det bedre.
Kriminallovgivning og voldelig avstraffelse er ikke nødvendig for å regulere sosiale personligheter.
5. Vennene og forbindelsene til en sosial personlighet har en tendens til å være friske, glade og ha høy moral.
En virkelig sosial personlighet skaper ganske ofte forbedring i helse eller hell bare ved å være til stede.
I det minste reduserer han ikke de eksisterende helse- eller moralnivåene hos sine forbindelser.
Når han er syk, blir den sosiale personligheten frisk eller kommer seg på en forventet måte, og man vil oppdage at han er åpen for vellykket behandling.
6. Den sosiale personligheten har en tendens til å velge ut riktige mål for korrigering.
Han ordner dekket som er punktert i stedet for å gå løs på frontruten.
Innenfor de
7. Handlingssykluser som er påbegynt, blir vanligvis fullført av den sosiale personligheten hvis det er mulig.
8. Den sosiale personligheten skammer seg over sine misgjerninger, og er motvillig til å tilstå dem. Han tar ansvar for sine feil.
9. Den sosiale personligheten støtter konstruktive grupper, og har en tendens til å protestere eller gjøre motstand mot destruktive grupper.
10. Den sosiale personligheten protesterer mot destruktive handlinger. Han assisterer konstruktive eller hjelpende handlinger.
11. Den sosiale personligheten hjelper andre, og motsetter seg aktivt handlinger som skader andre.
12. For den sosiale personligheten er eiendom noe som noen eier, og tyveri eller misbruk av den hindres eller misbilliges.
Den grunnleggende årsaken
Den sosiale personligheten operer naturlig
Han blir ikke hjemsøkt av innbilte fiender, men han gjenkjenner virkelige fiender når de finnes.
Den sosiale personligheten ønsker å overleve, og ønsker at andre skal overleve, mens den antisosiale personligheten egentlig og i det skjulte ønsker at andre skal bukke under.
Den sosiale personligheten ønsker grunnleggende sett at andre skal være lykkelige og klare seg fint, mens den antisosiale personligheten er svært flink til å få andre til å klare seg virkelig dårlig.
En grunnleggende ledetråd til den sosiale personligheten er ikke egentlig hvor godt han lykkes, men hvilke motiver han har. Når den sosiale personligheten lykkes, er han ofte et mål for den antisosiale, og på grunn av dette kan han mislykkes. Men intensjonene hans omfatter andre i fremgangen hans, mens den antisosiale bare setter pris på andres undergang.
Med mindre vi kan oppdage den sosiale personligheten og holde ham trygt borte fra utilbørlige begrensninger, og dessuten oppdage den antisosiale og legge bånd på ham, vil samfunnet vårt fortsette å lide av sinnssykdom, kriminalitet og krig, og Mennesket og sivilisasjonen vil ikke vedvare.
Av alle våre tekniske ferdigheter i Scientologi rangerer en slik differensiering høyest; siden ingen annen ferdighet kan fortsette hvis den mislykkes, da grunnlaget ferdigheten hviler på – sivilisasjonen – ikke vil være her til å fortsette den.
Ikke knus den sosiale personligheten – og ikke unnlat å uskadeliggjøre de antisosiale i deres bestrebelser på å skade resten av oss.
Bare fordi et menneske hever seg over sine medmennesker eller inntar en viktig post, gjør det ham ikke til en antisosial personlighet. Bare fordi et menneske kan kontrollere eller dominere andre, gjør det ham ikke til en antisosial personlighet.
Det er hans motiver når han gjør det, og konsekvensene av handlingene hans, som skiller den antisosiale fra den sosiale.
Med mindre vi erkjenner og bruker de sanne karaktertrekkene til de to personlighetstypene, vil det fortsette å være en uløst gåte for oss hvem våre fiender er, og på grunn av dette vil vi gjøre våre venner til ofre.
Alle mennesker har begått voldshandlinger eller unnlatelser som de kunne bli fordømt for. I hele menneskeheten er det ikke et eneste perfekt menneske.
Men det finnes dem som prøver å gjøre det riktige, og dem som spesialiserer seg på det gale, og du kan kjenne dem igjen ut fra disse faktaene og karaktertrekkene.
etterforskninger som utføres, angivelig for å avdekke og avsløre illojalitet, uærlighet eller lignende, vanligvis basert på tvilsomt eller irrelevant bevis. Fra heksejaktene i Salem Massachusetts i 1692, som førte til henrettelsen av tjue personer, basert på lite bevise, for påstått hekseri-praksis.
en spesiell domstol som ble opprettet på slutten av1400-tallet under Spanias regenter, dronning Isabella I (1451–1504) og Kong Ferdinand V (1452–1516). Den Spanske Inkvisisjonen identifiserte, avhørte med bruk av tortur for å fremtvinge «tilståelser», fengslet, førte rettssaker og straffet ved brenning på bål, personer med jødisk, muslimsk og senere protestantisk tro som hadde overbevisninger som var i strid med den romersk-katolske kirken. Etter ordrer fra Tomás de Torquemada (1420–1498), den første og mest beryktede storinkvisitøren og også den spanske kongens og dronningens personlige prest, ble tusenvis fordrevet fra Spania og tusener til drept. Inkvisisjonen ble endelig gitt opp av Spania i 1834.
siste handling eller manifestasjon fra noen eller noe som er med å dø – fra den antagelsen at døende svaner synger.
hovedstaden i et oldtidsrike som ble kalt Babylonia og som lå i Sørvest-Asia (i det området som nå kalles Irak). Det hadde sin storhetstid omtrent 2100–689 f.Kr. Som den viktigste byen i Vest-Asia i denne tidsperioden, var Babylon berømt for sine storslagne templer og palasser.
håndverk, bransjer og fag som befatter seg med maskiner eller verktøy, eller med design og konstruksjon av slike.
en henvisning til den optimale løsningen på ethvert problem: den løsningen som er til det største gode for det største antallet dynamikker. Slike løsninger fører til økt overlevelse for flertallet av dynamikkene. Se også dynamikk i denne ordlisten.